onsdag 18. september 2013

Patina er en fin ting.

Gamle farger og mønstre er bare så utrolig fine.
Denne detaljen fra en gammel krydderhylle viser hvor detaljert og forseggjort ting var før. 
Denne må ha vært ett syn for øyet når den var ny.


Slitasje gjennom mange år har tatt vekk noe av glansen over denne fine gamle gjenstanden.
Men den skårer allikevel høyt på sjarmen synes jeg.
Artig å se hvordan tidens tann har tæret på den.
Man kan se at dekoren fortsatt er fin der krukkene har stått. 


Jeg tenker at dette er litt som med oss mennesker. 
Vi blir slitte i eksteriøret vi også med årene,
men inni hodet er vi fortsatt unge.


Livet byr på noen bulker, riper og slitasje for oss også. 
Det betyr at livet har bydd på utfordringer og gleder, oppturer og nedturer, 
men man henger fortsatt med.


Håper jeg blir som disse krydderkrukkene når jeg blir gammel.
Rusten, bulkete og slitt, men fortsatt med ett glimt av sjarmen og glansen fra dengang jeg var ung.
Det finnes jo et fint ord på slikt, nemlig patina. 
Kanskje det ordet burde brukes om oss mennesker også.
At vi opparbeider oss mer patina med alderen.
Høres liksom litt bedre ut.

Ønsker alle som tittet innom en god dag.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar