mandag 14. oktober 2013

Forfall

Har latt meg facinere av at naturens forfall kan være så vakkert.
Forfall er jo noe vi ikke tenker på som skjønnhet akkurat.
Men med naturen er det noe annet.
Vil vise dere noen eksempler som jeg synes har noe skjørt og nydelig over seg.


Denne blomsten har stått og skint gul og fin hele sommeren.
Men jammen er den vakker i høstdrakten også.
Den har noe skjørt over seg.
Stilken er tørr og knekker for et godt ord og de hvite dunene kan feies avsted med vinden...


Disse rognebærene har den nydeligste farge selv om de er skrumpete.
De tørre bladene fremhever på en måte disse vakre bærene.
Ja, det er skjønnhet i forfall... 


Denne store planten som er kjempestor er også fin når den står der tørr.
Den har skapt seg sitt eget univers ser det ut som. 
Stilken utgjør sentrum, med blomstene svevende rundt den.
(Mener å ha hørt at dette er en giftig plante, men kan ikke komme på hva den heter. Den ser ut som en kjempestor hundekjeks. Noen som vet navnet på den der ute? )


Blåbærlyngen som tar på seg den mest ildende røde drakten før den mister sine blader.
Naturen pynter seg til en festforestilling før teppefall.
Dette er virkelig noe å la seg facinere over år etter år.


Et kirsebærtre som ser ut som en fakkel, 
før det står der nakent og tålmodig gjennom vinteren.
Vinteren er naturens hvile og det kan den saktens trenge etter en festforestilling som det høsten faktisk er.
Tenk så heldige vi er som kan gå rett ut i denne herligheten hver dag da dere.
Denne høsten har vært knallfin.
Og det beste.
Den er ikke over enda!!!

Ønsker alle en fin dag.
Tusen takk for kommentarene jeg får på mine innlegg,
jeg setter stor pris på at dere tar dere tid til å stikke innom meg på bloggen
og legger igjen et lite spor.
Tusen takk.


1 kommentar:

  1. Det var et vakkert forfall du skildret, både ord og bilder :)

    Ja de eplebrødene er veldig gode helt ferske og med gulost !

    Nyt kvelden

    Klem Monica

    SvarSlett