søndag 16. mars 2014

Det er liv i maurtua.

Vi har en maurtue på baksiden av huset vårt.
Vi har prøvd å kvitte oss med naboskapet, for hele tuen ble gravd bort
med gravemaskin da vi bygde huset for 10 år siden.
Men vi er fortsatt naboer med maurgjengen...


Her er tua, og dere ser hvor nær huset den er.
Vi har prøvd alle midler for å bli kvitt den, men vi har kapitulert for mange år siden.
Så det man ikke kan kjempe mot får man heller la seg fasinere av.
Så nå har jeg tenkt å lage meg et prosjekt hvor jeg sjekker tua hver dag, for å se hvor lang 
tid maurene bruker på å reparere hullet, som ett eller annet dyr har gravd i tua deres.


Maurene er jo så flittige at jeg regner med at dette er reparert innen kort tid.
Det er mye maur rundt huset vårt, men jeg vil heller ha maur enn fare for å få besøk av
huggorm på sommeren. Og det har vi aldre sett rett rundt husene her, gudskjelov.
For orm er jeg redd. Møter jeg på en i skogen går jeg hjem...


Så disse små skapningene her har jeg avsluttet krigen mot, 
og lar meg isteden fasinere av deres arbeidsmoral og samfunnsånd.
De klarer seg uansett ser det ut til.

1 kommentar:

  1. Er jo greit med maur så lenge det ikke er stokkmaur
    eller småmaur som kommer inn i huset.
    Spennende å følge forandringene i tua utover våren.
    Ha ei riktig god våruke :)

    SvarSlett