mandag 11. august 2014

Reparasjoner var vanlig før.

Starter i dag med å svare på et par spørsmål jeg fikk igår.
Elin lurte på om jeg har fått meg nytt kamera,  neida har ikke kommet så langt enda.
Er veldig treig når det kommer til å bruke såpass mye penger på en gang.
Så det er det gamle kompaktkamera som fortsatt gjør nytten.
Monica spurte hva slags kamera jeg har og det er et Canon Power Shot 460.
Et helt vanlig digitalkamera rett og slett ikke noe fint og fjongt,
men det har jeg altså tenkt å kjøpe meg etter hvert. For dette kamera synger på siste
verset nå. Klarer ikke helt å fokusere lenger og ihvertfall ikke innendørs i dårlig lys.
Så det blir nok snart et speilreflekskamera på meg håper jeg.
¤¤¤¤
Dere har jo fått være med på innvielsen av de gamle sinkbøttene mine som blomsterpotter.
Jeg sa de skulle få stå å "skinne" litt på trappa mi nå, ikke være gjemt i låven.
Det morsomme med bøttene er at de er MEGET godt brukt før de nå har fått et nytt liv.
Det så jeg raskt da jeg snudde bøttene med bunnen i været.


Den øverste bøtta har fått seg en blikkplate naglet på med noe som for meg ligner
på splittbinders. Måtte le da jeg så dette, helt typisk reparasjon for min 
gamle morfar. Han reparerte ALT, når det ble ødelagt.
Og både han og mormor tok vare på det meste, fordi ting kunne komme til nytte.
Var nok ikke bare å kjøpe nytt eller få et innfall om å dra på butikken før
i tiden nei. Ingen av dem kjørte bil og de var vant til å klare seg 
med det de hadde for hånden. (Der har jeg virkelig litt å gå på kjenner jeg nå...)


Den andre bøtta lo jeg enda mer da jeg snudde!
Her har nok mormor vært på farten. Hun brukte denne bøtta som 
askebøtte og har rett og slett brukt PLASTER til å lappe de små rusthullene som har oppstått. 
Morfar døde noen år før henne og hun var nok ikke like god på reparasjoner som han...
Men for all del det er ikke latter av det onde slaget som trillet ut av meg.
Det var en latter som kom av gode minner om to mennesker
jeg satte utrolig høyt, og som jeg har lært masse av.
Blant annet det å ta vare på de gamle skattene!!!


Når jeg ser disse bøttene med blomstene oppi,
er jeg veldig glad for at de ikke ble kastet fordi det var noen små
hull i bunnen på dem. For da hadde jo ikke jeg
kunnet pynte trappa mi med dem.


Så det med å ta vare på ting og ikke kaste alt hele tiden, 
fordi man i øyeblikket ikke har brukt for akkurat den tingen,
det er ikke så dumt faktisk. Hvis man har plass så er det
greit å ta vare på noen solide gamle ting synes jeg.


Gammel og slitt men for meg er disse to morsomme
reparerte bøttene gode som gull.
Faktisk er det nesten verdifulle arvestykker for meg.


 Joda, jeg er litt koko, men ting som gir deg gode minner
om noe som engang var, det skal man ikke kimse av.
Føler meg heldig jeg, som kan plukke fram slike gamle morsomme ting.
Sjekk de herlige plasterlappene da, i beste Reodor Felgen stil...
Smiler når jeg ser dem.
¤¤¤¤
Ønsker alle en knakendes god dag.


3 kommentarer:

  1. God kveld!
    Dette var eit utruleg herleg innlegg! Gamle bøtter med kreative reparasjonar. Dette er slikt som går i gløymeboka, no kastar me jo "alt". Heilt enig, slikt er flotte arvestykker!!

    SvarSlett
  2. måtte le når jeg så plasteret ;-)
    jeg har også en "ødelagt" bøtte....plantet graniumen min og aldri har jeg hatt en frodigere blomst :-)

    klem tone

    SvarSlett
  3. Da er du rett og slett bare veldig flink til å ta bilder :) Har aldri sett en bøtte med plaster før :)


    God kveld klem Monica

    SvarSlett